...da du akkurat har greid å reise deg etter et av dets lunefulle sleivspark.
Akk, hvordan kan en liten detalj som et lenge forhatt skjegg som forsvinner være gjenstand for en blytung sorgbølge fulgt av en trang til å rømme landet og bosette seg under Niagarafossen.
Vel, der er jeg nå.
Under Niagarafossen hadde kanskje tårene mine druknet i alt vannet. Fossen hadde overgått meg.. iallefall nesten.
Haff.
Slenger på Hangover og håper det gir seg. Akkompagnert med et glass konjakk m/pepsi max (det eneste jeg hadde for hånden).
Nattinatt nettinett.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment