Det er et nytt brødhue som skriver i dag.
Et brødhue som har håp til verden, til det den har å by på og sitt eget potensiale. Brødhue skjønner i dag at det bare er henne selv som setter begrensningene, og at hun kan få til det hun vil så lenge hun bare GJØR. For det er der det store hinderet ligger. Fingeren er godt plassert, og det er ikke lett å dra den ut.
I dag skal brødhue være konstruktiv, være flink og snill... uushh.... bare hun sier flink og snill, bare hun sier ordene "i dag skal hun være" merker hun den dårlige samvittigheten og motviljen mot å gjøre det hun vet er riktig krype som en sleip ål oppover ryggen og ta kvelertak på henne.
Nøkkelen, tror hun, ligger ikke i å vite hva man skal gjøre. Nøkkelen ligger i å bare GJØRE:
Og det er nettopp det hun skal.
Nå skal hun fylle seg opp en flaske vann og jobbe med en presentasjon.
GIDDASLØSHET -VEKK!
Wednesday, October 14, 2009
Monday, June 8, 2009
Tyggisen må vekk.
Jeg opplevde nå nettopp å gå i samme fella som mange andre før meg har gjort da de har forsvart en sak de har brent for: Jeg lot følelsene mine overgå logikken i emnet jeg forsvarte. Jeg lot meningene mine hisse meg slik opp at jeg opptrådte intolerant og hatefull mot en gruppe mennesker. Nemlig de som tygger tyggegummi.
Jeg - tyggismotstandens frontkvinne.
Jeg holder på å gå i harnisk over de slafs, smatt, popp og utallige fryktsomme lyder som smeller ut fra de utallige tyggistyggende kjeftene rundt meg. Lydene i seg selv er uappetittlige, det ser sløvt og dumt ut å slafse og blåse bobler som om det gjaldt livet.
Verst er det når en ivrig slafser lager noen bobler på tyggisen, lukker igjen munnen og smeller dem med tennene. Små diskrete "popp", dulmet av en lukket munn runger stillferdig gjennom omgivelsene og gir meg lyst til å utøve vold, gå amok og få slutt på ulyden så fort som overhodet mulig.
Jeg har ennå ikke gitt etter for mine voldsomme, brutale impulser- og kommer nok til å ty til verbalt angrep før jeg lar dem forvandle meg til en ustoppelig ms. Hyde som knuser alt rundt seg uten mål og mening i hodeløs jakt på kilden til uvesenet.
Nåja, jeg innser at mitt syn på tyggis er relativt unyansert, og at jeg ikke er noe særlig mye bedre enn den alminnelige sharia-forsvarende ekstremist i mitt korstog mot tyggis.
For på mange måter innser jeg at det kan virke både stimulerende og smakfullt på de som ennå ikke har kommet over den orale fasen (jeg henger jo selv på andre måter igjen i den.).
Tyggisindustrien har jo dessuten med godt hell fremmet at tyggis øker spyttproduksjonen, og dermed beskytter mot karies og hull.
Jeg kommer nok av hensyn til alle rundt meg til å holde kjeft om mitt voldsomme hat til tyggis, og fortsette min kamp i det stille. Med blikk, med host, med hark og innimellom en mer direkte beskjed om å tygge med lukket munn.
I skjul legger jeg dystre planer for tyggisindustrien.
Planer som skal iverksettes da jeg har fått nok.
Planer som vil utslette tyggisen fra jordens overflate en gang for alle.
Jeg - tyggismotstandens frontkvinne.
Jeg holder på å gå i harnisk over de slafs, smatt, popp og utallige fryktsomme lyder som smeller ut fra de utallige tyggistyggende kjeftene rundt meg. Lydene i seg selv er uappetittlige, det ser sløvt og dumt ut å slafse og blåse bobler som om det gjaldt livet.
Verst er det når en ivrig slafser lager noen bobler på tyggisen, lukker igjen munnen og smeller dem med tennene. Små diskrete "popp", dulmet av en lukket munn runger stillferdig gjennom omgivelsene og gir meg lyst til å utøve vold, gå amok og få slutt på ulyden så fort som overhodet mulig.
Jeg har ennå ikke gitt etter for mine voldsomme, brutale impulser- og kommer nok til å ty til verbalt angrep før jeg lar dem forvandle meg til en ustoppelig ms. Hyde som knuser alt rundt seg uten mål og mening i hodeløs jakt på kilden til uvesenet.
Nåja, jeg innser at mitt syn på tyggis er relativt unyansert, og at jeg ikke er noe særlig mye bedre enn den alminnelige sharia-forsvarende ekstremist i mitt korstog mot tyggis.
For på mange måter innser jeg at det kan virke både stimulerende og smakfullt på de som ennå ikke har kommet over den orale fasen (jeg henger jo selv på andre måter igjen i den.).
Tyggisindustrien har jo dessuten med godt hell fremmet at tyggis øker spyttproduksjonen, og dermed beskytter mot karies og hull.
Jeg kommer nok av hensyn til alle rundt meg til å holde kjeft om mitt voldsomme hat til tyggis, og fortsette min kamp i det stille. Med blikk, med host, med hark og innimellom en mer direkte beskjed om å tygge med lukket munn.
I skjul legger jeg dystre planer for tyggisindustrien.
Planer som skal iverksettes da jeg har fått nok.
Planer som vil utslette tyggisen fra jordens overflate en gang for alle.
Monday, March 30, 2009
...forresten, hvorfor vet jeg ikke hvem jeg er lenger? Det var så lett før, det var ikke et spørsmål engang. Jeg visste hvem jeg var. Har jeg rett og slett ikke klart å holde tritt med min egen personlige vekst. Står jeg som en forvirret tilskuer istedet for å ta del i det som har skjedd? Hvordan kan det være? Jeg tror da ikke jeg er schizofren... men jeg har definitivt ikke funnet ut hvem jeg er ennå.
- Brødhuet
- Brødhuet
1 skritt
Jeg har iverksatt skritt én i den prosessen det er å finne tilbake til meg selv.
Skritt én er å bli fortrolig med eget utseende og egen kropp. Ja, jeg vet det høres overfladisk ut; men jeg henter identitetsfølelse også fra hvordan andre oppfatter meg. Og da jeg faktisk til en viss grad kan styre dette - hvorfor ikke? Det er ingen unskyldning i verden til ikke å trene: Det er sunt for kroppen, det er sunt for hodet, det er godt for sjelen, det er selvtillitsbyggende, og det styrer til en viss grad hvordan man blir oppfattet av andre.
MEN - det er slutt på de dagene! Jeg skal ikke la andre definere hvem jeg er lenger. Jeg skal være meg selv. Jeg skal ikke være redd for at andre dømmer meg når jeg er meg selv. Livet er for kort til det!
Og jeg skal trene. Uavhengig av tanker om at jeg blir fin. Det skal ikke være min hovedmotivasjon - det er så mange fordeler med trening at jeg egentlig bare kan velge og vrake i hva som skal være mine grunner for å trene.
Og hovedsakelig: Jeg trente i dag! Jeg har startet! Jeg har begynt nå! Jeg er i en groove! Dette skal bare fortsettes, og det er da ikke så vanskelig!
Som en liten bonus til meg selv, trente jeg til og med før frokost.
Å bli fortrolig med min egen kropp og mitt eget utseende er det første viktige skrittet i prosessen å finne igjen meg selv. Og - jeg skal ha det gøy på vegen!
Nå skal jeg bare stå på, og vite at det lønner seg!
- Brødhuet
Skritt én er å bli fortrolig med eget utseende og egen kropp. Ja, jeg vet det høres overfladisk ut; men jeg henter identitetsfølelse også fra hvordan andre oppfatter meg. Og da jeg faktisk til en viss grad kan styre dette - hvorfor ikke? Det er ingen unskyldning i verden til ikke å trene: Det er sunt for kroppen, det er sunt for hodet, det er godt for sjelen, det er selvtillitsbyggende, og det styrer til en viss grad hvordan man blir oppfattet av andre.
MEN - det er slutt på de dagene! Jeg skal ikke la andre definere hvem jeg er lenger. Jeg skal være meg selv. Jeg skal ikke være redd for at andre dømmer meg når jeg er meg selv. Livet er for kort til det!
Og jeg skal trene. Uavhengig av tanker om at jeg blir fin. Det skal ikke være min hovedmotivasjon - det er så mange fordeler med trening at jeg egentlig bare kan velge og vrake i hva som skal være mine grunner for å trene.
Og hovedsakelig: Jeg trente i dag! Jeg har startet! Jeg har begynt nå! Jeg er i en groove! Dette skal bare fortsettes, og det er da ikke så vanskelig!
Som en liten bonus til meg selv, trente jeg til og med før frokost.
Å bli fortrolig med min egen kropp og mitt eget utseende er det første viktige skrittet i prosessen å finne igjen meg selv. Og - jeg skal ha det gøy på vegen!
Nå skal jeg bare stå på, og vite at det lønner seg!
- Brødhuet
Tuesday, March 24, 2009
Jeg - en del av saueflokken?
Da jeg var yngre opplevde jeg verden mer intenst enn jeg gjoer naa. Jeg grubler ofte over dette. Paa en maate synes jeg det er godt aa kunne ta litt lettere paa ting, men paa den annen side var livet mer spennende da jeg opplevde hver hendelse som like betydningsfull. Jeg foelte meg paa en maate mer hel. Mer i ett med meg selv. Det er akkurat som om aarene har gjort meg mer redd for aa ha egne meninger; som om jeg flyter med stroemmen fordi det er mest behagelig. Jeg trodde aldri jeg skulle dette ned i den fellen.
Og da andre forteller meg at de oppfatter meg som en person med sterke meninger, skjoenner jeg ikke hvordan de kan oppfatte meg som det, siden jeg selv foeler at jeg ikke har det, men foelger med stroemmen. Dette sier meg egentlig bare at de meninger jeg utrykker som en foelge av at jeg foelger med stroemmen virker akseptable paa andre. Folk pleier jo generelt ikke aa anerkjenne sterke meninger de er uenige med. Og er meningene verdt mer enn en slikk og ingenting da? Javisst - jeg vil jo selvfoelgelig tale for flertallets beste, men jeg vil ogsaa tale for meg selv. Jeg har ikke gjort det paa saa lenge.
Hva vil jeg? Hva mener jeg er rett og galt, fint og stygt, snilt og slemt?
Jeg tror noekkelen ligger i aa ikke svelge kameler. Ikke holde tilbake meninger fordi jeg er redd for at andre skal synes jeg er en idiot.
Hvorfor skal jeg la noekkelen til min lykke ligge i andres hender? Fortjener ikke ogsaa jeg aa ytre meningene mine, fortjener ikke ogsaa jeg aa vaere den helstoepte meg som jeg vet jeg kan vaere?
Hva andre mener er ikke vesentlig.
Men jeg har latt det gaa saa langt at jeg ikke har egne meninger igjen. Jeg vet ikke hva jeg mener. Jeg vet ikke hvem jeg er.
Jeg er i opproer.
Det er paa tide med en revolusjon. Paa tide med prosjekt: Bli min egen beste venn.
- Broedhuet.
Og da andre forteller meg at de oppfatter meg som en person med sterke meninger, skjoenner jeg ikke hvordan de kan oppfatte meg som det, siden jeg selv foeler at jeg ikke har det, men foelger med stroemmen. Dette sier meg egentlig bare at de meninger jeg utrykker som en foelge av at jeg foelger med stroemmen virker akseptable paa andre. Folk pleier jo generelt ikke aa anerkjenne sterke meninger de er uenige med. Og er meningene verdt mer enn en slikk og ingenting da? Javisst - jeg vil jo selvfoelgelig tale for flertallets beste, men jeg vil ogsaa tale for meg selv. Jeg har ikke gjort det paa saa lenge.
Hva vil jeg? Hva mener jeg er rett og galt, fint og stygt, snilt og slemt?
Jeg tror noekkelen ligger i aa ikke svelge kameler. Ikke holde tilbake meninger fordi jeg er redd for at andre skal synes jeg er en idiot.
Hvorfor skal jeg la noekkelen til min lykke ligge i andres hender? Fortjener ikke ogsaa jeg aa ytre meningene mine, fortjener ikke ogsaa jeg aa vaere den helstoepte meg som jeg vet jeg kan vaere?
Hva andre mener er ikke vesentlig.
Men jeg har latt det gaa saa langt at jeg ikke har egne meninger igjen. Jeg vet ikke hva jeg mener. Jeg vet ikke hvem jeg er.
Jeg er i opproer.
Det er paa tide med en revolusjon. Paa tide med prosjekt: Bli min egen beste venn.
- Broedhuet.
Monday, March 9, 2009
Døddealer
http://deathdealer.vgb.no/
Meget velskrevet, tydelig og fornuftig blogg rundt innvandringspolitikken.
Meget velskrevet, tydelig og fornuftig blogg rundt innvandringspolitikken.
Friday, March 6, 2009
Sukker
Mye vil ha mer heter det, og det er jammen sant da det kommer til mitt forhold til sukker. Jeg kan gå flere dager og etterhvert miste cravingset etter sukker, men da jeg endelig spiser en is eller lignende, sprekker jeg totalt, og spiser mer og mer sukker hver dag. Dermed ødelegger jeg for meg selv. Jeg tror kanskje dette er grunnen til at jeg holder meg oppe i min relativt høye vekt, og vil forsøke å unngå sukker fremover.. selv om det er tøft.
Hm, ketosekur?
Jeg lurer på om jeg skal prøve ketosekur. Jeg har en venninne som greide å gå ned skrekkelig mye på bare en mnd med ketosekur - hun gikk ned 7 kg. Og var ikke så overvektig i utgangspunktet.
Nedenfor følger lollelegens råd om slanking, han snakker også varmt om ketosekuren da det er snakk om rask vektnedgang.
Hei !
Jeg skal prøve å gi deg best mulig råd, men samtidig er det slik at behandling av overvekt må i stor grad legges opp individuelt, alt etter den enkeltes fysiske helse, slankehistorie, motivasjon osv, og i den sammenheng har jeg nok en god del for lite konkret informasjon om deg og ditt overvektsproblem. Så det vil nok bli litt generelle svar jeg gir deg. Håper på forståelse for dette.
Din situasjon er dessverre ualminnelig vanlig; at man føler at helsevesenet ikke stiller opp nok og ikke har nok å tilby for et helseproblem som overvekt, og at man kun får beskjeden om å gå ned i vekt og å spise mindre.
Det er vel dessverre slik at overvektige er en forsømt pasientgruppe, og la oss håpe at tidene er i ferd med å forandre seg, etterhvert som man får mer kunnskap og mer effektive metoder for å gå ned i vekt; for de finnes !
For det første bør du finne deg en lege som er interessert i og har kunnskap om vektnedgang. Alle leger har sine felter de kan mer om og er mer interessert i, og andre som de ikke er så oppdatert på. Det er ikke nødvendigvis så enkelt å finne en slik lege, men forhør deg blant venner og kjente, kanskje du har bekjente som har fått hjelp.
Så bør du først og fremst bli utredet for årsaken til din overvekt. I 80-90%; av tilfellene av overvekt foreligger det en tilstand som heter insulinresistens, som kan utredes med blodprøver. Har man denne tilstanden, bør slankingen legges opp iht. spesielle retningslinjer, evt også bruke medikamenter hvis tilstanden er uttalt nok, f.eks. et medikament som heter Glucophage, som egentlig er en diabetesmedisin. Denne reduserer insulinresistensen med opptil 30%;, og legger derved forholdene for vektreduksjon til rette.
Jeg regner med at det er ganske så sannsynlig at du har slik insulinresistens, ut fra det at jeg ser at du bruker medikamenter mot høyt kolesterol, (Lipitor) høyt triglycerid(fettstoff)nivå (Omacor= omega 3) og også Renitec, som du kanskje får for høyt blodtrykk ?
Hvis man har slike tilstander som høye fettstoffer i blodet og høyt blodtrykk, og også er overvektig, er det overhengende sannsynlig at du har slik insulinresistens som jeg omtalte ovenfor.
Har man insulinresistens, som er et altfor stort område til at jeg kan forklare det i detalj i denne mailen, så er det aller vesentligste for en vektnedgang følgende råd:
(Rådene gjelder forøvrig for vektnedgang uansett)
1) Redusere karbohydratinntaket i kosten, især de ";raske"; karbohydratene / de med høy GI (Glykemisk Indeks). Dette er sukkerholdige matvarer i alle versjoner. Husk på at der er ";smuglet"; sukker inn i en svært stor mengde matvarer, som ";går for"; å være sunne. LES VAREDEKLARASJONER !
Og sukker er ikke bare ";vanlig sukker"; (sukrose) men også fruktsukker, melkesukker osv. Og hvitt hvetemel er i praksis som sukker å regne, da dette har samme effekt på blodsukker og hormoner som sukker.
Så første bud for vektnedgang, en ren forutsetning for å lykkes, er å sky sukker i alle varianter og alt som inneholder hvitt mel.
2) Øke inntaket av matvarer med høyt proteininnhold og sunt fett, samt spise maksimalt med grønnsaker og belgfrukter. Matvarer med høyt proteininntak er især animalske matvarer som kjøtt, fisk, egg, samt ost, cottage cheese, nøtter. Nøtter inneholder også store mengder sunt fett, som virker stimulerende på forbrenningen, gir økt og mer langvarig metthet slik at man spiser mindre i løpet av dagen (!).
3) Spis hver 3-4 time. Ved å spise sjeldnere, går forbrenningen ned. Hopp aldri over måltider.
4) Hopp aldri over frokosten. Ved en solid frokost stimulerer man forbrenningen på en veldig positiv måte, og får på den måte en høyere forbrenning dagen gjennom.
5) Slank deg ikke ved å forsøke å ";spise mindre";. Det eneste du oppnår med det, er at kroppen tilvenner seg et lavere kaloriinntak, og forbrenningen går ned. Dette er den sikre veien å mislykkes på.
Det er sammensetningen av maten som styrer om vi blir overvektige eller ikke, og ikke mengden mat !
6) Trening. Hvis man har insulinresistens som årsak til overvekten, hvilket jeg som sagt tenker er ganske så sannsynlig at du har, så er styrketrening med vekter det mest effektive verktøy for å redusere sin insulinresistens og derved kunne begynne å gå ned i vekt. Ved styrketrening øker man også muskelmassen, og dette er i praksis den eneste effektive måten man kan øke sin forbrenning på i stor grad.
All mosjon er imidlertid av det gode, og litt mosjon er uendelig mye bedre enn ingen mosjon !
En spasertur på 1/2 -1 time annenhver dag, og styrketrening max 45 minutter annenhver dag, er et forslag til et ganske ideelt vektreduksjonsprogram.
7) Tren aldri etter at du har spist, da forbrenner du ikke et gram fett, det er bortkastet.
Du kan imidlertid ";tvinge"; kroppen over på fettforbrenning ved å trene f.eks. før frokost, som er det ideelle for å forbrenne fett. Da har ikke kroppen energireserver, fordi det er lenge siden man har spist, og må ta energien fra fettlagrene.
8) Hvis du har et stort overvektsproblem, kan det være motiverende å få til en rask vektnedgang med det samme. Dette oppnår man mest effektivt med en metode som heter ketose, (medisinsk: benign kostindusert ketose)
For å oppnå dette, må man spise under 20-30 gram karbohydrat pr dag, og resten av maten må være proteiner og fett. Dette kan du lese masse om på nettet, og der finnes en rekke bøker i velassorterte bokforhandlere.
Kort fortalt tvinger man med denne metoden kroppen over på kontinuerlig fettforbrenning, ved å ikke innta karbohydrater, da disse er energikilden vår, og når vi ikke får energiinntak ved karbohydrater, så krever kroppen energi allikevel, og da tar kroppen dette fra reservelageret av energi som vi har; fettreservene. Jeg pleier å kalle fettlagrene for ";sperret konto";, for kroppen er innstilt på å spare dette til ";dårligere tider";, og bruker heller av ";brukskontoen";, som er det daglige inntaket av energi i form av karbohydrater. Så når der ikke er noe igjen på ";brukskontoen"; så er vi nødt til å bruke av ";sperret konto";.
Mange gjennomfører slike kurer på egen hånd, ved å lese i bøker osv, men jeg anbefaler at det skjer i samarbeid med en lege som har kompetanse i denne type behandling, og kan hjelpe deg å legge opp kosten og opplegget på best mulig måte.
I praksis så vil en slik diett i svært korte trekk bestå av kjøtt/fisk/egg/grønnsaker (med unntak av rotfrukter) og INGEN TING annet.
En kjedelig diett mao., men et effektivt virkemiddel i en tidsbegrenset periode, for å få en rask start på vektnedgangen.
Spesielt effektivt hvis man trener ved siden av !
9) Legg konkrete planer: Sett deg en langsiktig endelig mål, og del dette opp i delmål, f.eks. X kg vektnedgang pr mnd.
10) Før kostdagbok ! Skriv ned rubbel og bit av hva du spiser. Dette er en meget effektiv måte å bli bevisst på hva man spiser, og derved kunne styre det bedre.
Håper du drar nytte av disse rådene, for selv om de er generelle, er de meget effektive. Det ser jeg daglig i min praksis hvor jeg jobber med denne type problemer.
Ønsker deg all mulig lykke til !
Vennlig hilsen Dr. Brynjulf Barexstein, allmennlege
www.barexas.com
Nedenfor følger lollelegens råd om slanking, han snakker også varmt om ketosekuren da det er snakk om rask vektnedgang.
Hei !
Jeg skal prøve å gi deg best mulig råd, men samtidig er det slik at behandling av overvekt må i stor grad legges opp individuelt, alt etter den enkeltes fysiske helse, slankehistorie, motivasjon osv, og i den sammenheng har jeg nok en god del for lite konkret informasjon om deg og ditt overvektsproblem. Så det vil nok bli litt generelle svar jeg gir deg. Håper på forståelse for dette.
Din situasjon er dessverre ualminnelig vanlig; at man føler at helsevesenet ikke stiller opp nok og ikke har nok å tilby for et helseproblem som overvekt, og at man kun får beskjeden om å gå ned i vekt og å spise mindre.
Det er vel dessverre slik at overvektige er en forsømt pasientgruppe, og la oss håpe at tidene er i ferd med å forandre seg, etterhvert som man får mer kunnskap og mer effektive metoder for å gå ned i vekt; for de finnes !
For det første bør du finne deg en lege som er interessert i og har kunnskap om vektnedgang. Alle leger har sine felter de kan mer om og er mer interessert i, og andre som de ikke er så oppdatert på. Det er ikke nødvendigvis så enkelt å finne en slik lege, men forhør deg blant venner og kjente, kanskje du har bekjente som har fått hjelp.
Så bør du først og fremst bli utredet for årsaken til din overvekt. I 80-90%; av tilfellene av overvekt foreligger det en tilstand som heter insulinresistens, som kan utredes med blodprøver. Har man denne tilstanden, bør slankingen legges opp iht. spesielle retningslinjer, evt også bruke medikamenter hvis tilstanden er uttalt nok, f.eks. et medikament som heter Glucophage, som egentlig er en diabetesmedisin. Denne reduserer insulinresistensen med opptil 30%;, og legger derved forholdene for vektreduksjon til rette.
Jeg regner med at det er ganske så sannsynlig at du har slik insulinresistens, ut fra det at jeg ser at du bruker medikamenter mot høyt kolesterol, (Lipitor) høyt triglycerid(fettstoff)nivå (Omacor= omega 3) og også Renitec, som du kanskje får for høyt blodtrykk ?
Hvis man har slike tilstander som høye fettstoffer i blodet og høyt blodtrykk, og også er overvektig, er det overhengende sannsynlig at du har slik insulinresistens som jeg omtalte ovenfor.
Har man insulinresistens, som er et altfor stort område til at jeg kan forklare det i detalj i denne mailen, så er det aller vesentligste for en vektnedgang følgende råd:
(Rådene gjelder forøvrig for vektnedgang uansett)
1) Redusere karbohydratinntaket i kosten, især de ";raske"; karbohydratene / de med høy GI (Glykemisk Indeks). Dette er sukkerholdige matvarer i alle versjoner. Husk på at der er ";smuglet"; sukker inn i en svært stor mengde matvarer, som ";går for"; å være sunne. LES VAREDEKLARASJONER !
Og sukker er ikke bare ";vanlig sukker"; (sukrose) men også fruktsukker, melkesukker osv. Og hvitt hvetemel er i praksis som sukker å regne, da dette har samme effekt på blodsukker og hormoner som sukker.
Så første bud for vektnedgang, en ren forutsetning for å lykkes, er å sky sukker i alle varianter og alt som inneholder hvitt mel.
2) Øke inntaket av matvarer med høyt proteininnhold og sunt fett, samt spise maksimalt med grønnsaker og belgfrukter. Matvarer med høyt proteininntak er især animalske matvarer som kjøtt, fisk, egg, samt ost, cottage cheese, nøtter. Nøtter inneholder også store mengder sunt fett, som virker stimulerende på forbrenningen, gir økt og mer langvarig metthet slik at man spiser mindre i løpet av dagen (!).
3) Spis hver 3-4 time. Ved å spise sjeldnere, går forbrenningen ned. Hopp aldri over måltider.
4) Hopp aldri over frokosten. Ved en solid frokost stimulerer man forbrenningen på en veldig positiv måte, og får på den måte en høyere forbrenning dagen gjennom.
5) Slank deg ikke ved å forsøke å ";spise mindre";. Det eneste du oppnår med det, er at kroppen tilvenner seg et lavere kaloriinntak, og forbrenningen går ned. Dette er den sikre veien å mislykkes på.
Det er sammensetningen av maten som styrer om vi blir overvektige eller ikke, og ikke mengden mat !
6) Trening. Hvis man har insulinresistens som årsak til overvekten, hvilket jeg som sagt tenker er ganske så sannsynlig at du har, så er styrketrening med vekter det mest effektive verktøy for å redusere sin insulinresistens og derved kunne begynne å gå ned i vekt. Ved styrketrening øker man også muskelmassen, og dette er i praksis den eneste effektive måten man kan øke sin forbrenning på i stor grad.
All mosjon er imidlertid av det gode, og litt mosjon er uendelig mye bedre enn ingen mosjon !
En spasertur på 1/2 -1 time annenhver dag, og styrketrening max 45 minutter annenhver dag, er et forslag til et ganske ideelt vektreduksjonsprogram.
7) Tren aldri etter at du har spist, da forbrenner du ikke et gram fett, det er bortkastet.
Du kan imidlertid ";tvinge"; kroppen over på fettforbrenning ved å trene f.eks. før frokost, som er det ideelle for å forbrenne fett. Da har ikke kroppen energireserver, fordi det er lenge siden man har spist, og må ta energien fra fettlagrene.
8) Hvis du har et stort overvektsproblem, kan det være motiverende å få til en rask vektnedgang med det samme. Dette oppnår man mest effektivt med en metode som heter ketose, (medisinsk: benign kostindusert ketose)
For å oppnå dette, må man spise under 20-30 gram karbohydrat pr dag, og resten av maten må være proteiner og fett. Dette kan du lese masse om på nettet, og der finnes en rekke bøker i velassorterte bokforhandlere.
Kort fortalt tvinger man med denne metoden kroppen over på kontinuerlig fettforbrenning, ved å ikke innta karbohydrater, da disse er energikilden vår, og når vi ikke får energiinntak ved karbohydrater, så krever kroppen energi allikevel, og da tar kroppen dette fra reservelageret av energi som vi har; fettreservene. Jeg pleier å kalle fettlagrene for ";sperret konto";, for kroppen er innstilt på å spare dette til ";dårligere tider";, og bruker heller av ";brukskontoen";, som er det daglige inntaket av energi i form av karbohydrater. Så når der ikke er noe igjen på ";brukskontoen"; så er vi nødt til å bruke av ";sperret konto";.
Mange gjennomfører slike kurer på egen hånd, ved å lese i bøker osv, men jeg anbefaler at det skjer i samarbeid med en lege som har kompetanse i denne type behandling, og kan hjelpe deg å legge opp kosten og opplegget på best mulig måte.
I praksis så vil en slik diett i svært korte trekk bestå av kjøtt/fisk/egg/grønnsaker (med unntak av rotfrukter) og INGEN TING annet.
En kjedelig diett mao., men et effektivt virkemiddel i en tidsbegrenset periode, for å få en rask start på vektnedgangen.
Spesielt effektivt hvis man trener ved siden av !
9) Legg konkrete planer: Sett deg en langsiktig endelig mål, og del dette opp i delmål, f.eks. X kg vektnedgang pr mnd.
10) Før kostdagbok ! Skriv ned rubbel og bit av hva du spiser. Dette er en meget effektiv måte å bli bevisst på hva man spiser, og derved kunne styre det bedre.
Håper du drar nytte av disse rådene, for selv om de er generelle, er de meget effektive. Det ser jeg daglig i min praksis hvor jeg jobber med denne type problemer.
Ønsker deg all mulig lykke til !
Vennlig hilsen Dr. Brynjulf Barexstein, allmennlege
www.barexas.com
Watchmen
Watchmen var bra, men hadde blitt enda bedre om dama hadde vært litt mer helt og litt mindre beskyttelsestrengende objekt. Velprøvde teknikker ble brukt for å gi filmen troverdighet; tilbakeblikk fra virkeligheten alá Forrest Gump og forvrengning av nevnte virkelighet, samt realistiske superhelter alá Batman Begins og The Dark Knight. Noe klisjefylt, men adrenalinet pumpet, og det er aldri dumt, så alt i alt synes jeg den var en fin opplevelse!
- Brødhuet.
- Brødhuet.
Thursday, March 5, 2009
Kanskje ikke så dritt allikevel
Jeg skal på premieren av Watchmen i natt, så det blir kanskje ikke så drittdag i dag som jeg trodde allikevel. Eneste aber er at jeg skal opp tidlig i morgen fordi jeg må hjelpe til med et show. Får prøve å sove litt mellom redigering og kino etterpå.
I går spiste jeg Godiva sjokolade. Sjokolade er virkelig roten til alt godt. Jeg virkelig elsker sjokolade. Jeg tror kanskje meningen med livet er å nyte sjokolade.
Så skal jeg endelig på konsert igjen snart.
Livet har egentlig ganske mye innhold. Det er bare så rart å bli voksen. Ting opplevdes mye sterkere da jeg var liten. Alt var så mye mer betydningsfullt. Lurer på om det å gi f. minsker livsgleden jeg. Jeg tror jeg skal begynne å bry meg litt mer, slik at jeg igjen kan begynne å nyte livet i fulle drag.
- Brødhuet.
I går spiste jeg Godiva sjokolade. Sjokolade er virkelig roten til alt godt. Jeg virkelig elsker sjokolade. Jeg tror kanskje meningen med livet er å nyte sjokolade.
Så skal jeg endelig på konsert igjen snart.
Livet har egentlig ganske mye innhold. Det er bare så rart å bli voksen. Ting opplevdes mye sterkere da jeg var liten. Alt var så mye mer betydningsfullt. Lurer på om det å gi f. minsker livsgleden jeg. Jeg tror jeg skal begynne å bry meg litt mer, slik at jeg igjen kan begynne å nyte livet i fulle drag.
- Brødhuet.
DÅRLIG DAG
Dette har kanskje vært tidenes dritt dag nummer én siden dinosaurene døde. Vi hadde eksamen i Tv produksjon SAMTIDIG som jeg skulle produsere en scene. Siden det var eksamen like etter, ble det til at hele klassen pugget og øvde til eksamenen istedet for å hjelpe meg. Jeg har for vanskelig for å si ifra om ting, så det ble til at jeg prøvde å få dem med på å hjelpe meg på vennlig vis, noe de vennlig sa halvveis nei takk til. Siden de så seg nødt til å hjelpe allikevel, ble det til at vi på et vis fikk øvd, men den sløve gjengen var ikke tilstede i det hele tatt. Jeg fikk lite oppbacking og hjelp, og det ble til at da vi skulle filme scenen, hadde jeg ikke fått øvd tilstrekkelig pga den sløve gjengen med suppehuer, og scenen ble et kaotisk makkverk uten sidestykke.
Tårene sprengte på - mest fordi scenen var totalt ødelagt og jeg kom til å få dårlig karakter, men også fordi jeg følte meg så dårlig behandlet. Jeg har alltid vært behjelpelig da de har filmet sine scener, og hadde vært behjelpelig selv om det skulle være eksamen.
Dette førte til at jeg ikke spiste mitt grove brød til lunch, men kastet i meg en salig blanding av bakt potet, frukt i sukkerlake og brownies. Jeg følte meg som en hval da herlighetene var fortært, men også salig fornøyd over at maten i det minste smakte godt. Dagens brownies' var dagens høydepunkt.
Resten av dagen skal jeg bruke på å mugge og være misfornøyd. Jeg driter i at det ikke er konstruktivt. Det er ikke konstruktivt å ikke hjelpe en stakkar heller.
Dessuten har jeg ikke noe lyst til å trene, og faller sikkert ut av treningsgrooven jeg har vært så iherdig på i det siste, blir enda feitere - ja sveller opp, eser ut, ekspanderer i rekordfart. For jeg får en enorm trang til å trøstespise nemlig.
Ja ja, det kan hende jeg ikke får en slik heftig trang til å trøstespise allikevel når jeg bare får kjølt meg ned, men jeg har jammen lyst til å være selvdestruktiv nå.
Dagens lekse er nok at det lønner seg å ikke være alt for høflig, men bestemt, slik at folk skjønner at de ikke kan overkjøre meg.
Jeg skal bli flinkere på å si ifra. Det skal jeg ja. Hmf.
-Brødhuet.
Tårene sprengte på - mest fordi scenen var totalt ødelagt og jeg kom til å få dårlig karakter, men også fordi jeg følte meg så dårlig behandlet. Jeg har alltid vært behjelpelig da de har filmet sine scener, og hadde vært behjelpelig selv om det skulle være eksamen.
Dette førte til at jeg ikke spiste mitt grove brød til lunch, men kastet i meg en salig blanding av bakt potet, frukt i sukkerlake og brownies. Jeg følte meg som en hval da herlighetene var fortært, men også salig fornøyd over at maten i det minste smakte godt. Dagens brownies' var dagens høydepunkt.
Resten av dagen skal jeg bruke på å mugge og være misfornøyd. Jeg driter i at det ikke er konstruktivt. Det er ikke konstruktivt å ikke hjelpe en stakkar heller.
Dessuten har jeg ikke noe lyst til å trene, og faller sikkert ut av treningsgrooven jeg har vært så iherdig på i det siste, blir enda feitere - ja sveller opp, eser ut, ekspanderer i rekordfart. For jeg får en enorm trang til å trøstespise nemlig.
Ja ja, det kan hende jeg ikke får en slik heftig trang til å trøstespise allikevel når jeg bare får kjølt meg ned, men jeg har jammen lyst til å være selvdestruktiv nå.
Dagens lekse er nok at det lønner seg å ikke være alt for høflig, men bestemt, slik at folk skjønner at de ikke kan overkjøre meg.
Jeg skal bli flinkere på å si ifra. Det skal jeg ja. Hmf.
-Brødhuet.
Subscribe to:
Posts (Atom)
