1 skritt

Jeg har iverksatt skritt én i den prosessen det er å finne tilbake til meg selv.
Skritt én er å bli fortrolig med eget utseende og egen kropp. Ja, jeg vet det høres overfladisk ut; men jeg henter identitetsfølelse også fra hvordan andre oppfatter meg. Og da jeg faktisk til en viss grad kan styre dette - hvorfor ikke? Det er ingen unskyldning i verden til ikke å trene: Det er sunt for kroppen, det er sunt for hodet, det er godt for sjelen, det er selvtillitsbyggende, og det styrer til en viss grad hvordan man blir oppfattet av andre.
MEN - det er slutt på de dagene! Jeg skal ikke la andre definere hvem jeg er lenger. Jeg skal være meg selv. Jeg skal ikke være redd for at andre dømmer meg når jeg er meg selv. Livet er for kort til det!

Og jeg skal trene. Uavhengig av tanker om at jeg blir fin. Det skal ikke være min hovedmotivasjon - det er så mange fordeler med trening at jeg egentlig bare kan velge og vrake i hva som skal være mine grunner for å trene.

Og hovedsakelig: Jeg trente i dag! Jeg har startet! Jeg har begynt nå! Jeg er i en groove! Dette skal bare fortsettes, og det er da ikke så vanskelig!
Som en liten bonus til meg selv, trente jeg til og med før frokost.

Å bli fortrolig med min egen kropp og mitt eget utseende er det første viktige skrittet i prosessen å finne igjen meg selv. Og - jeg skal ha det gøy på vegen!
Nå skal jeg bare stå på, og vite at det lønner seg!

- Brødhuet