DÅRLIG DAG

Dette har kanskje vært tidenes dritt dag nummer én siden dinosaurene døde. Vi hadde eksamen i Tv produksjon SAMTIDIG som jeg skulle produsere en scene. Siden det var eksamen like etter, ble det til at hele klassen pugget og øvde til eksamenen istedet for å hjelpe meg. Jeg har for vanskelig for å si ifra om ting, så det ble til at jeg prøvde å få dem med på å hjelpe meg på vennlig vis, noe de vennlig sa halvveis nei takk til. Siden de så seg nødt til å hjelpe allikevel, ble det til at vi på et vis fikk øvd, men den sløve gjengen var ikke tilstede i det hele tatt. Jeg fikk lite oppbacking og hjelp, og det ble til at da vi skulle filme scenen, hadde jeg ikke fått øvd tilstrekkelig pga den sløve gjengen med suppehuer, og scenen ble et kaotisk makkverk uten sidestykke.
Tårene sprengte på - mest fordi scenen var totalt ødelagt og jeg kom til å få dårlig karakter, men også fordi jeg følte meg så dårlig behandlet. Jeg har alltid vært behjelpelig da de har filmet sine scener, og hadde vært behjelpelig selv om det skulle være eksamen.

Dette førte til at jeg ikke spiste mitt grove brød til lunch, men kastet i meg en salig blanding av bakt potet, frukt i sukkerlake og brownies. Jeg følte meg som en hval da herlighetene var fortært, men også salig fornøyd over at maten i det minste smakte godt. Dagens brownies' var dagens høydepunkt.

Resten av dagen skal jeg bruke på å mugge og være misfornøyd. Jeg driter i at det ikke er konstruktivt. Det er ikke konstruktivt å ikke hjelpe en stakkar heller.

Dessuten har jeg ikke noe lyst til å trene, og faller sikkert ut av treningsgrooven jeg har vært så iherdig på i det siste, blir enda feitere - ja sveller opp, eser ut, ekspanderer i rekordfart. For jeg får en enorm trang til å trøstespise nemlig.

Ja ja, det kan hende jeg ikke får en slik heftig trang til å trøstespise allikevel når jeg bare får kjølt meg ned, men jeg har jammen lyst til å være selvdestruktiv nå.

Dagens lekse er nok at det lønner seg å ikke være alt for høflig, men bestemt, slik at folk skjønner at de ikke kan overkjøre meg.
Jeg skal bli flinkere på å si ifra. Det skal jeg ja. Hmf.

-Brødhuet.